Angst og å søke bekreftelse: derfor varer lettelsen aldri

Hvorfor ett «Er du sikker?» til aldri er nok

Du spør partneren din om hen er sint på deg. Svaret er nei. En time senere spør du igjen, bare for å være sikker. Du leser en melding til en venninne fem ganger, og så spør du noen andre om den hørtes frekk ut. Du googler symptomene dine, føler deg bedre i ti minutter, og så googler du igjen. Hvis dette mønsteret virker kjent, legger du kanskje merke til koblingen mellom angst og å søke bekreftelse: trangen til at noen eller noe skal si at alt er i orden, om og om igjen.

Å søke trøst er normalt, sunt og dypt menneskelig. Alle trenger støtte av og til. Problemet begynner når lettelsen forsvinner nesten med en gang den kommer, og spørsmålet vender tilbake sterkere enn før. Denne artikkelen viser hvordan sirkelen ser ut, hvorfor angsten lever av den, og noen varsomme måter å begynne å komme seg ut på.

Hva er å søke bekreftelse?

Å søke bekreftelse er vanen med å gang på gang lete etter visshet utenfor deg selv for å roe en engstelig tanke. Det kan rettes mot mennesker («Elsker du meg fortsatt?», «Låste jeg døra?», «Er denne føflekken normal?»), mot internett eller mot din egen hukommelse, når du spiller av en samtale på nytt for å sjekke at ingenting gikk galt.

På kort sikt virker det. Uroen synker, og kroppen slapper litt av. Men angst lærer fort. Hver gang en tvil blir roet av et svar utenfra, lagrer hjernen stille en lekse: jeg klarer ikke denne usikkerheten alene. Neste tvil kommer tidligere og trenger en større dose trøst for å legge seg. Forskere som studerer angst, beskriver dette ofte som sikkerhetsatferd: noe som gir kort lettelse, men holder frykten i live over tid.

Å søke bekreftelse finnes i mange former for angst, blant annet generalisert bekymring, helseangst, sosial angst, relasjonsangst og tvangspregede mønstre. Temaet for bekymringen skifter; sirkelen er den samme.

Tegn på at du kan ha satt deg fast i en bekreftelsessirkel

• Å stille det samme spørsmålet mer enn én gang: Du har allerede fått et svar, men det «setter seg» ikke, så du spør igjen, noen ganger med andre ord.
• Kortvarig lettelse: Roen etter at du har fått bekreftelse varer minutter eller timer, ikke dager.
• Å sjekke på nettet om og om igjen: Du søker etter symptomer, anmeldelser eller rådforum til du finner svaret som roer deg, og så leser du videre likevel.
• Å spille av ting i hodet: Du går gjennom samtaler, e-poster eller beslutninger i tankene for å bekrefte at du ikke gjorde noe galt.
• Å trenge de «riktige» ordene: Bekreftelsen virker bare hvis noen sier den på en bestemt måte, med en bestemt tone eller med full sikkerhet.
• Slitne nære: Folk rundt deg har begynt å sukke, bytte tema eller si «dette har vi allerede snakket om».
• Å skamme seg etterpå: Du vet at spørsmålet sannsynligvis var unødvendig, og skammer deg over at du stilte det, noe som legger enda et lag med uro oppå.

Hvorfor dette betyr noe

Å søke bekreftelse er ikke en karakterbrist. Det er et forståelig forsøk på å føle seg trygg. Likevel kan sirkelen over tid i det stille forme hele livet ditt.

I relasjoner kan gjentatte spørsmål skape spenninger, selv med den mest tålmodige partneren eller vennen. Du kan begynne å frykte at du er «for mye», noe som nærer akkurat den frykten du prøvde å roe. Noen føler så mye skyld over å spørre at de går over til å sjekke i det skjulte, som å scrolle gjennom gamle meldinger om natta.

På jobben kan det se ut som å be en kollega dobbeltsjekke e-poster, be lederen om tilbakemelding langt oftere enn nødvendig, eller ikke klare å sende noe før noen andre har godkjent det. Det tar tid og kan sakte tære på tilliten til din egen dømmekraft.

Inne i hodet ditt er den største prisen at du aldri får sjansen til å lære at du tåler å ikke vite. Usikkerhet er en del av ethvert liv. Hver gang bekreftelsen skynder seg for å fylle det tomrommet, forblir toleransen din for den liten.

Den gode nyheten er at dette mønsteret svarer godt på liten, jevn øving. Mange opplever at det hjelper å legge merke til trangen, sette navn på den («det der er angsten min som vil ha visshet») og så utsette spørsmålet noen minutter. Ofte ebber bølgen ut av seg selv. Noen par og familier blir enige om en snillere plan: gi ett tydelig svar, og så vennlig styre samtalen videre i stedet for å gjenta det. Terapeuter som jobber med angst, bruker ofte tilnærminger bygget på akkurat denne tanken, og hjelper folk å stole på sin egen evne til å mestre.

Selvvurdering: ligger angst bak behovet ditt for bekreftelse?

Hvis du kjente deg igjen i tegnene over, kan det hjelpe å ta et skritt tilbake og se på angsten din som en helhet. Hvor ofte dukker bekymringene opp? Hvor mye påvirker de søvnen, kroppen og relasjonene dine? En kort, privat screening kan hjelpe deg å se mønsteret tydeligere og gi deg ord å bruke hvis du bestemmer deg for å snakke med en fagperson.

Gratistesten vår tar bare noen minutter. Den er et verktøy for selvrefleksjon, ikke en diagnose. Bare autorisert helsepersonell innen psykisk helse kan stille diagnosen angstlidelse. Hvis du merker mønstre som ligner tvangshandlinger, kan det også være nyttig å utforske støtteressurser ved angst hos Peachy.